Her kan ikke sies noe bestemt om hva som hendte senere på kvelden. Ingen av de som var til stede, har noen særlig klar erindring om det etterpå. De husker bare at rommet hadde vært fylt med himmelsk lys, som om mange små glorier var smeltet sammen til en stor stråleglans. Fåmælte gamle mennesker tok imot tungetalens gave, tunghørtes ører ble opplatt. Tiden selv rant sammen til en evighet. Det strålte fra vinduene i huset til over midnatt, og sang strømmet ut i vinternatten.