Bokelskere.no

De var alene, ingen så dem.Vakten sto med ryggen til.
Hvordan det skjedde, visste han ikke selv, men plutselig var det som om noe grep ham og kastet ham ned for hennes føtter. han gråt og omklamret hennes knær. I det første øyeblikk ble hun meget forskrekket og bleknet. Skjelvende sprang hun opp og så på ham. Men i samme øyeblikk forstod hun alt. I hennes øine lyste en uendelig lykke - hun hadde forstått. Hun kunne ikke lenger tvile på at han elsket henne grenseløst, og nu var øiblikket endelig kommet. ...... De ville tale, men kunne ikke. deres øine var fulle av tårer. Begge to var så bleke og herjet, men i disse syke og bleke ansikter lyste allerede en ny fremtids morgenrøde, en fullkommen oppstandelse til et nytt liv. Kjærligheten hadde vekket dem til live. Den enes hjerte var blitt den uuttømmelige livskilde for den andres. De besluttet å vente og holde ut. Ennu hadde de syv år igjen, og inntil den tid - hvor megen uutholdelig lidelse og hvor megen uendelig lykke! Men han var gjenoppstanden, han visste det, følte det med hele sitt fornyede vesen, og hun - hun levde jo i ham!