Og for Tom hadde det vært som om Juniper var akkurat som den blomsten, og slik var det fremdeles. En ufattelig perfekt gjenstand i en verden som gikk i stykker. Det var ikke bare utseendet, og det var ikke bare det hun sa. Det var noe annet, noe du ikke kan ta og føle på, en sikkerhet, en styrke som om hun var forbundet med det som fikk jorden til å gå rundt. Hun var vinden en sommerdag, de første regndråpene på en solsvidd jord, lyset fra aftenstjernen