For hvem grublet lenger over livets meningsløshet? Tenåringer. De var de eneste som var opptatt av de eksistensielle spørsmålene, som på grunn av det hadde fått noe puerilt og umodent ved seg og følgelig ble dobbelt umulig å beskjeftige seg med for et voksent menneske med anstendighetsfølelsen inntakt