men eg hugsar at eg sa at eg var glad i deg.Eg hadde aldri sagt det før, og eg hugsar fortsatt kjensla av å stå der og nettopp ha sleppt dei orda ut av munnen. Eg har aldri hatt barn, og eg kjem sikkert aldri til å få barn heller, men om eg skal forsøke meg på å vere poetisk, kan eg seie at å sleppe akkurat dei orda ut av munnen, var omtrent det same som når ei mor slepp barnet sitt ut i verda, og ho står der og håpar at folk tar vel i mot det og behandlar det godt.