Bokelskere.no

Iblant skal det så lite til. En pleier begynte hver eneste kveldsvakt, så lenge jeg var på avdelingen, med å gå inn i stua hvor jeg satt, stille seg opp midt på gulvet, bøye seg fremover så overkroppen lå vannrett, med det ene benet utstrakt bak seg, vekten hvilende på den andre, og begge armene elegant strukket ut til siden. I denne stillingen gjorde hun så noen enkle flaksebevegelser med armene, før hun rettet seg opp igjen. Når folk spurte hva hun drev på med, svarte hun alltid det samme: «Jeg flyr litt for Arnhild, siden hun savner å fly.»