Jeg har angst for solen,
dens uforløste dager;
Stjernenattens tause,
sugende evighet;
Tanker over min forstand.
Havets hender frykter jeg,
dragende mot stranden;
Draugens lokkende musikk.
Buldrende havsorkestre
i den mørke natten;
- Et crescendo
i det ensomme, store verdensrom.
Men lysningen
mellom hav og himmel
gir ennå en strime av håp.