Norge er et land med 4.5 millioner mennesker. Det kan ikke være umulig å bygge holdbare systemer i dette bitte lille landet. Jeg legger merke til at det finske samfunnet er mer til stede for sine innbyggere, og viser omsorg i forskjellige faser av livet deres uten at det blir oppfattet negativt. I Norge er mye overlatt til enkeltmennesker, og det blir regnet med at de selv får finne løsninger på sine problemer. De må selv ta den kampen som staten og kommunen etter min mening burde tatt. Jeg tolker det slik at respekten for mennesket ikke eksisterer fullt ut i det norske samfunnet.
Det er en utbredt oppfatning at private problemer får foreninger og klubber ta hånd om, men disse har jo ikke noe annet enn kanskje rådgivende funksjon. Og folkene der jobber frivillig på fritiden. Muligheten til å gjøre en god jobb blir dermed begrenset. For å få belyst sin sak, må mennesker i sin nød gå til media eller helt til Stortinget. (Finsk innvandrer i Norge)