Men denne kvelden, denne morgenen, har jeg drukket litt mer enn vanlig, og det kan godt hende jeg mener noe annet i morgen. Den forteller meg også denne stemmen som jeg bare så hvidt er begynt å bli kjent med , at minnet om dette arbeidet som jeg har utført så omhyggeligg like til dets fullførelse, vil være meg til hjelp for å kunne holde ut frihetens og omstreiferiets langvarige lidelser. Betyr dette at jeg kommer til å bli hevet ut av mitt eget hjem, fra hagen min, en dag, at jeg kommer til å miste trærne mine, plenene mine, fuglene som jeg kjenner så godt hver og en , som hver har sin egen måte å synge på , å fly på, å komme mot meg eller flykte på når jeg nærmer meg, og alle de absurde bekvemmeligheter i mitt hjem, hvor hver eneste gjenstand har sin plass, hvor jeg har alt som behøves for å kunne holde ut å være menneske, innen rekkevidde, hvor mine fiender ikke kan nå meg , som jeg har brukt mitt liv til å bygge opp, på å pyntet opp, perfeksjonere og bevare? Jeg er for gammmel til å miste alt dette, til å begynne på nytt, jeg er for gammel!