Alt i naturen var uten besvær. Det var ikke forbundet med noen problemer å være en stein. Fiskene hadde nok med å passe seg for større og slemmere fisker. Solen visste hva den hadde å gjøre, skinne, skinne som faen. Bare mennesket gikk forvirret rundt og skjønte ingenting. Hvorfor var det så problematisk å være menneske når alt annet var så tilsynelatende lett? Så vanskelig var det å leve, så enestående omstendelig og intrikat, at man nesten måtte tro at det var et poeng i at det var slik. Men hvilket?