Jeg har alltid trodd at noe inni meg vil kjenne når det er på tide å stoppe opp. Det kommer sikkert til å handle om at jeg møter noen, noen som gir meg lyst til å slå meg til ro, få barn. Men kanskje det ikke dukker opp noen, eller at jeg ikke legger merke til ham. At jeg tar feil av veien, at de tikke finnes noe lite hus på prærien med vedfyring, lukten av syltetøy, en mann for resten av livet. Bare flyktige eller tilfeldige forhold. For øyeblikket spiller det uansett ingen rolle.