Hun visste ingenting om Verner. Han var der som en selvfølgelighet, men hørte likevel ikke til. Han var en del av fellesskapet, den man snakket om og lo av, men deltok aldri selv. De hadde sjelden støtt på hverandre i de tre årene som var gått sidenhun flyttet til stedet, det var ikke blitt tatt noe intiativ til kontakt, og hun hadde aldri lurt på hva som foregikk i hans tankeverden. Hun hadde skydd det lille huset hans, vært nøye med å passere det i gode avstand, og nå lurte hun på hva som hadde styrt skrittene hennes. Hun hadde gått ut fra han var mer eller mindre gal. Nå innså hun at den antagelsen egentlig var Anna - Karin sin, og hun uten videre hadde overtatt den.