Menneskearten oppviste et mangfold av oppførsler, i et omfang hun først var blitt oppmerksom på som hotelleier. Noen gjester gjorde seg bemerket. Det var de som raust ga uttrykk for at de verdsatte stedets sjarm og små detaljer, og den velvillige innstillingen deres fylte henne med stolthet og ga henne nye krefter. Så var det et stort flertall som passert ubemerket, de sjekket inn og var i huset en dag eller to, men ble så raskt glemt. Den siste gruppen besto av et fåtall som hun kalte mørkemennesker, de som letter etter noe å klage på for så å benytte anledningen til å tømme seg for oppdemmet raseri. Som ringer i vannet bredte ordene deres seg ut i dagevis, forpestet stedet og virket inn på hennes egen oppførsel mot andre mennesker.