før, da jeg var yngre og klokere kjøpte jeg alt jeg kom over av klassikere jeg leste på lesesalen, på kafeer på rommet i kollektivet, på bussen på trikken og båten og en gang klatra jeg opp i et tre på Bygdøy og leste ei bok om mayaindianere
jeg fylte hyllene mine med Shakespeare og Wilde Swinburne, Pater, Corneille, Racine, Flaubert, Joyce med Dante og Dotojevskij, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg mente å lese dem
men det jeg likte best var å stable dem opp ved siden av hverandre i hylla se på permene fra der jeg lå på madrassen min lage nye overraskende sammenhenger mellom dem som var såpass intrikate at ingen noen gang spurte
en gang jeg var heldig og fikk med meg ei jente hjem på hybelen skjedde det noe underlig, hun gikk rett bort til bokhylla tok ut noen av bøkene og bendte dem bakover så det knaste i permene ikke gjør det, sa jeg, vær forsiktig!
de er ikke dine før du har lest dem, svarte hun ingenting er mer patetisk enn bøker til pynt jeg gjør deg en tjeneste, sånn ar neste jente du tar med deg hjem kanskje velger å bli
hun gikk gjennom hele hylla, bladde, bøyde og bretta hva jeg gjorde husker jeg ikke tror jeg bare stod der, så på henne da hun var ferdig, tok hun jakka under armen og sa: nå har du lest Bauer, Solstad og Michelet du burde sjekke ut Petterson og Askildsen her er nummeret mitt ring meg i morgen så stikker vi og bader og du, pynt med noen friske blomster hvis du er hypp på at jeg skal bli over
den natta gjorde jeg noe jeg ikke hadde gjort før jeg skrev et dikt det bare kom og la seg over meg som en annenstemme
neste morgen skifta jeg laken på senga strøk begge skjortene og hang dem i skapet jeg vaska, støvsugde og satte en vase med tulipaner på hver av høytalerne jeg har fortsatt telefonnummeret hennes i lommeboka