jeg lister meg ut før noen har våkna
slipper håndkleet i graset, kaster meg uti
kløyver vannet varm og brå
i huset lukker jeg skuldrene
strikken har røke i ansiktene rundt bordet
vi sender brødet og mjølka
svelger tvilen
før den når munnen
og ingen vil være den første
til å spørre: hva betyr det
at hun mangler til frokost
vi ser ut av vinduet, er det noen der ute som vet
hva det er som har begynt