Bokelskere.no

Langsomt løste det seg opp, ubehaget; noen reiste seg, begynte å ta på jakker og raske med seg vesker, snakke. Men bare til hverandre. To og to. Det kollektive hadde forsvunnet; det var ikke lenger et lattermildt, selvberusende oss der. Det var meg og dem, og de kunne ikke samle seg til et vi på grunn av meg.