Bokelskere.no

En kort stund nølte begge sider. Så ble plutselig tårnet på den andre stridsvognen åpnet, og en enslig kar hoppet ut. I kikkerten min syntes jeg jeg kunne skjelne at han var offiser. Han ignorerte faren han utsatte seg for, skyndte seg bort til fordypningen der infanterilaget var fanget, hjalp noen sårede med å komme seg frem til stridsvognen, og lempet dem opp på karrosseriet en etter en. Fullstendig fjetret fulgte vi med på denne enestående redningsaksjonen uten å fyre av et skudd. Offiseren hoppet tilbake inn i stridsvognen, spant rundt på beltene og raste tilbake dit han kom fra. De av oss som var vitne til dette opptrinnet, enten på nært hold eller lengre unna, følte instinktivt at det ikke var noen ære å vinne ved å åpne ild mot en som med en slik dødsforakt viste hva kameratskap er.