Bokelskere.no

Det var disse dagene hun følte seg lykkelig.Heldig. Hun hadde så mange gode venner, så mange som var glad i henne.Moren hennes hadde lærte å sette pris på dette, brått kunne alt være borte. Rakel hadde fått det prentet inn i bevissheten siden hun var neve stor. Ordet som sa takknemlighet.Lynet kunne slå ned fra klar himmel og forandre en hel verden, forandre den før hun rakk til å sukke sitt første utakknemlige sukk en kjølig september morgen.[...]Nei, en skulle være takknemlig for hver dag en fikk på denne jorden.For hver dag en kunne elske de menneskene som betydde mest. Hverdagslivet var noe man skulle lære seg å nyte. En rolig kaffekopp i solveggen, en latter som nådde øynene. Alt dette vakre som en så ofte tokseg i å glemme.