I går satt vi utenfor brakken vår, og da vi hadde drukket et glass vin, snudde han seg brått og så urolig på meg:
"Hva i all verden er dette røde vannet for noe, sjef, kan du si meg det! Det vokser ut noen kvister på en gammel trestokk, og til å begynne med er det ikke noe annet på den enn noen sure kuler. Så går tiden og solen modner dem, og de blir søte som honning, og så kaller vi dem for druer. Så tråkker vi på dem og får saften ut av dem, og har saften opp i tønner. Der ligger den og gjærer, av seg selv, og når vi åpner tønnen på Giorgosdagen, da er det blitt vin av den! Det er et mirakel! Så drikker vi den røde vinen, og så blir sjelen så stor at den ikke får plass i det gamle hylsteret sitt lenger, og vil slåss med Gud. Kan du si meg hvorledes slikt kan gå for seg, sjef?"