Ord! Bare ord! Så fryktelig de var! Så klare og levende og grusomme! Man kunne ikke flykte fra dem! Og hvilken opphøyet magi var det likevel ikke i dem! De syntes å gi en plastisk form til formløse ting og ha sin egen musikk like søt som fiolinens eller fløytens. Bare ord! Var det noe så virkelig som ord?