Folkemusikkens dronning måtte være Joan Baez. Joan var født samme år som meg, og framtida vår var knyttet sammen, men den gangen ville selv tanken på det være formastelig.[...] Jeg klarte ikke å ta blikket bort fra henne, ville ikke en gang blunke. Hun så vampete ut, med skinnende, svart hår som hang løst ned til de smekre hoftene, halvt lukkede øyne under lange øyenvipper - hun lignet så visst ikke noen filledukke. Jeg ble beruset av å se på henne. På toppen av det hele var det stemmen hennes. En stemme som kunne drive ut onde ånder. Det var som hun hadde kommet fra en annen planet.