Publikum hadde fått servert en jevn strøm av platene mine i en årrekke, men konsertopptredene syntes aldri å fange sangenes indre liv- de hadde ikke gitt dem noen glød. Blant mye annet virket det som om intimiteten hadde gått tapt. For lytterne måtte det ha vært som å gå i tørt gress gjennom forlatte frukthager. [...]Alt for mange avsporinger hadde gjort min musikalkse vei til en jungel av slyngplanter - alltid ynglende, men aldri presis. Jeg hadde fulgt etablert skikk og bruk, men det hadde ikke fungert. Vinduslemmene hadde vært spikret igjen og dekket av spindelvev i årevis, og jeg var absolutt klar over det. [ca 1989]
Sist sett
