Det oppdiktede har ingen verdi, det dokumentariske har ingen verdi. Det eneste jeg så verdien i, som fortsatt ga fra seg mening, var dagbøker og essays, det i litteraturen som ikke handlet om fortelling, ikke handlet om noe, men bare besto av en stemme, den egne personlighetens stemme, et liv, et ansikt, et blikk man kunne møte. Hva er et kunstverk, om ikke blikket til et annet menneske? Ikke over oss, og heller ikke under oss, men akkurat i høyde med vårt eget blikk. Kunst kan ikke oppleves kollektivt, ingenting kan det, kunst er det man er alene med. Man møter det blikket alene.
Viser 2 svar.
Og så skulle jeg legge inn et sitat jeg bet meg merke i, - i dag da jeg har avsluttet Min Kamp 2, - og ser at det er akkurat det samme avsnittet som Geir har lagt inn...
Ja, sitatet er ganske beskrivende for bøkene synes jeg. Og et godt svar til de som kaller bøkene for "tusen sider om ingenting", for den påstanden kunne vel ikke vært mer feil...