Maren ble stående ved bilen og se på dem. Trond tok Oda i armen, løftet henne opp og svingte rundt med henne, tett inntil seg. Far og datter, tenkte hun – så lik at det var rent rart. Hun lurte på hva mer Oda hadde arvet etter ham. Det ville nok vise seg etter hvert. Han møtte blikket hennes over hodet på Oda og smilte til henne. Hun så hvor glad han var. Varm glede fosset gjennom henne. Tenk at han elsket datteren deres så høyt, til tross for alt det forferdelige hun selv hadde gjort.