Bokelskere.no

De endeløse sommernettene, så lyse og åpne, hvor vi gled rundt mellom ulike barer og kaféer i forskjellige bydeler i svarte drosjer, alene eller sammen med andre, hvor beruselsen ikke var truende, ikke destruktiv, men en bølge som løftet oss høyere og høyere, begynte langsomt og umerkelig å mørkne, det var som om himmelen ble festet til jorden, det lette og flyktige fikk mindre og mindre spillerom, noe fylte det og holdt det fast, til natten endelig sto stille, en vegg av mørke som senket seg på kvelden og hevet seg på morgenen, og den lette, hit og dit-kastende sommernatten var plutselig umulig å forestille seg, som en drøm man forgjeves forsøker å rekapitulere når man våkner.