Og så var det ikke så værst å leke indianer og hvit med bestefars to parykker til skalper; han hadde tre, men de to pleide å henge på stativet inne i klesskapet. Og dette å kunne skalpere hverandre skinnbarligen og henge skalpen i beltet, det var slett ingen dårlig fornøyelse.
Haakon sørget alltid for at han fikk bestfars søndagsparykk; den gutten han lekte med måtte nøye seg med reserveparykken, som var begynt å røyte, så det ikke var så farlig om der datt av et par hår i kampens hete.