Bokelskere.no

Å, herregud: Mot Dag-latteren i Studentersamfundet! Det var en munterhet som kunne øke spebarndødeligheten i et distrikt; den kunne nedbøye atleter og gjøre unge kvinner forplantningsudyktige; den kunne stanse fuglenes sang og få bladene til å gulne på trærne. Jeg så en gang en av mine venner bli myrdet på denne talerstolen. Han steg tappert opp og ytret småborgerlig naivt at han syntes det manglet livsglede i Studentersamfundet; kunne det ikke gjøres noe for å skape litt mer liv og fest? Her var det gruppelatteren satte inn. Den kom liksom langt bortefra med den vibrerende, stigende tonen av en fjernt utskutt granat - så nærmet den seg i et reddsomt crescendo og eksploderte rett i talerstolen. Min venn gjorde en halv omdreining og segnet ned på plass; det var som å se en krigsfilm med nærbilde av fallende soldat. Det gikk 13 år før min venn neste gang opplot sin munn i Studentersamfundet. Og da talte han ikke om livsglede.

Fra André Bjerkes anmeldelse av Trygve Bulls bok "Mot Dag og Erling Falk"