Halveis nede i trappen er et trinn og der sitter jeg. Dette trinnet er helt spesielt, for dette trinnet tilhører meg. Det er ikke nederst og det er ikke trappens topp. Det er på dtte trinnet jeg alltid sier stopp.
Halveis oppe men ikke oppe - og slett ikke nede. Det er slik jeg vil ha det på dette stedet. Og jeg kjenner en fin og frydefull fred: " Dette er sikkert et helt annet sted!"