Slik går Markus' liv, slik faller årstidene for ham, de følger hverandre langsomt og rolig, de kommer og går uten større sprell. Å, men de luller ham inn i en fred - en stille tilfredshet som varer og varer og som er livets innerste mening, dets lønn mot sig selv, som det gjerne vil gi. For tilværelsen har ikke mørket som mål, ikke gledesløsheten og tvilen og døden, tilværelsen har lyset til mål og gleden, takknemligheten og håpet. Det er alt sammen tilværelsens lønn, forborget dypt i dens eget skjød ...

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaEgil StangelandHarald KKirsten LundKarin BergArne SjønnesenCamillaPer LundMarianne  SkageRonnyHilde AaSolveigLilleviMarteBertysiljehusmorDinaSissel ElisabethChristin SillibakkenEivind  VaksvikMarit HåverstadSigrid Blytt TøsdalBjørn SturødMargrethe  HaugenBeathe SolbergJulie StensethElisabeth SveeRandiAJannaInger-LiseLinda NyrudNinaCecilie69Stig THeidiMads Leonard HolvikTorill RevheimPirelliBerit RHilde Merete Gjessing