Men jeg har åpnet en kran for tanker, og spørsmålene mine renner på. Det er derfor jeg ikke får sove heller. Tankene går gjennom meg og prater i gangene, snakker i munnen på hverandre, spør om de dummeste ting som ingen har svar på, selv ikke faren min som veit alt og enda litt til. Jeg skulle ønske jeg kunne skylle tankene mine ned i vasken, la dem sirkle seg ned mot sluket og så forsvinne ned bak vannlåsen, ned dit hvor ingenting noensinne kommer tilbake fra.