Hei, sier jeg. Er du her. Ja, sier broren min. Han lener seg tilbake i baksetet og stirrer på meg. Øynene hans er blitt mørkere blå, himmelblå som himmelen i bestefars øyne. Hvorfor la dere meg ned i det hullet i dag, sier broren min. Firfislegutt, sier jeg, det forstår du vel. Du er jo død. Er jeg det, sier broren min og klør seg på kneet. Han piller på en pæreformet skorpe han sikkert har hatt i ukesvis. Han ser på meg. Sofie, sier han, hva betyr det å være død. Jeg ser på ham. Jeg lenge på ham. Så mye har han aldri sagt til meg før. Det betyr at du ikke kan være sammen med mamma og pappa og meg lenger, sier jeg. Jeg hører at stemmen min er annerledes. Boren min ser fremdeles på meg med det samme blikket, det forandrer seg ikke. Da må vi si ha det da, sier han. Ja, sier jeg. Nå må vi si ha det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

VannflaskeLeseberta_23Marianne  SkageIngvild SKarin BergToveHarald KIngunn SMathildeHeidi HoltanGrete AastorpHelge-Mikal HartvedtOdd HebækRavnLaddenNicolaiMads Leonard Holvikingar hHilde Merete GjessingTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalBente L.ToneTatiana WesserlingEli HagelundIngebjørggretemorHilde VrangsagenelmeKirstenKjetilBjørg L.Julie StensethReidun Anette AugustinKaramasov11BertyAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaVidar RingstrømJohn Larsen