La oss tenke oss hvordan de stadig krenkelsene og avvisningene gjennom hele hans liv hadde skapt en indre modell - både i tanke og følelse - av ham selv og hans forhold til verden. For at et barn skal holde ut psykisk slike gjentatte traumer, skapes en indre modell som sier at det er barnet selv som er ondt, og at det er de andre som er gode. Da er krenkelsene "logiske" og "på sin plass". Vi er på desperat jakt etter helhet. Det er dette som er Kafkas prosessen: selvskyldiggjøringen.