Bokelskere.no

Forskerne Lepper, Greene og Nisbett (1973) gjennomførte et eksperiment hvor de besøkte barnehager og så på hva barna likte å gjøre. De fant at alle barna likte å tegne, og etter å ha registrert hvor mye tid de brukte på ulike aktiviteter, fant de at tegning også var en aktivitet som barna holdt på med ofte og mye. Barna ble deretter delt i tre grupper. Den ene gruppen fikk beskjed om at de heretter ville få belønning hver gang de tegnet. Den andre gruppen fikk ingen instrukser, men etterpå fikk de barna som hadde tegnet likevel belønning. I den tredje gruppen fikk barna verken beskjeder eller belønning, der var alt som det pleide. Som sagt så gjort, barna tegnet og fikk, eller fikk ikke, belønning som planlagt. Etter at forsøket var over ble det igjen målt hvor mye barna tegnet, og selv om alle barna hadde likt å tegne på forhånd, og selv om gruppene var helt tilfeldige sammensatt, var det nå klare forskjeller mellom barna. De som var blitt behandlet som vanlig, tegnet som vanlig, verken mer eller mindre. Det samme gjorde de som helt overraskende hadde fått belønning. Men de som på forhånd hadde blitt fortalt at de ville bli premiert for å tegne, tegnet nå mye mindre enn tidligere. Å tegne var blitt en jobb, et middel for å oppnå noe, ikke en aktivitet de gjorde fordi aktiviteten i seg selv var morsom. Gleden var flyttet fra tegningen til belønningen, og når lønnen forsvant, var også gleden borte.