"ærede herre," begynte han nesten høytidelig, "fattigdom er ingen last - det er sant. Jeg vet også at drukkenskap ikke er en dyd, og det er enda sannere. Men elendighet, ærede herre, elendighet , det er en last. I fattigdommen kan man ennu bevare sin medfødte sjelsadel, men i elendigheten aldri. For i elendighet blir man ikke engang jaget vekk av en kost, så fornedrelsen kan bli enda større. Og med rette, for i elendingheten er jeg den første til å fornedre meg selv. Og derav kommer drukkenskapen !