Da glemte han alle sine smerter og falt inn i en fortryllelse; for Luthien var det vakreste av alle Ilúvatars barn. Hennes kledning var blå som den skyfri himmel, men hennes øyne grå som den stjerneløse aften; hennes kåpe var oversådd av gylne blomster, men hennes hår var mørkt som skumringens skygger. Som lyset gjennom trærnes løv, som klare bekkers rislen, som stjernene over verdens tåker, sådan var hennes glans og hennes ynde; og i hennes ansikt strålte et klart lys.