Man kunne si mye om selvbildet, men det var i alle fall ikke i fornuftens svale saler det var utformet. Tankene kunne nok forstå det, men makt til å styre det hadde de ikke. Selvbildet gjaldt ikke bare den man var, men også den man ville være, kunne være, en gang var. For selvbildet var det ingen forskjell på det reelle og det hypotetiske. Opp i det steg alle aldre, alle følelser, alle drifter.