Det var så trist der nede i magen min. Det var mye gråt, og dystre små skyer av gass kløp meg i hjerte.
Tilstanden min dreiv meg til skrivemaskinen. Iblant fløy en ide harmløst gjennom rommet. Den var som en liten hvit fugl. Den ville ingenting vondt. Den ville bare hjelpe meg, kjære lille fugl. Men jeg pleide å slå etter den, hamre den ut over tastaturet, og dermed døde den i hendene mine.
Sist sett
