Bokelskere.no

Bemerkningene til Nolan jr. og Illouz peker på en felles engstelse: Har det terapautiske system noen utside? Innehar den mulighetene for å avvikle seg selv - har den en selvutløsermekanisme om den skulle vise seg å virke mot sin hensikt - nemlig å lede til undertrykkelse framfor frigjøring eller tvang framfor frihet? Nolan jr. sammenlikner med republikanismen, der man til slutt gjorde oppgjør mot slaveriet som institusjon fordi det brøt med systemets egen idé om frihet. Men å tenke seg at det terapautiske rammeverket vil avvikle seg selv hvis de psykiske lidelse skulle øke eller selvfølelsen bli dårligere, er vanskelig å tenke seg, snarere vil det bare forsterke systemet i form av krav om mer selvnæring og selvfølelse og flere psykologer. Dette kan tenkes å henge sammen med at den terapautiske etos er det første moralsystemet hvor autoriteten ikke lenger er fundert i et ytre, overordnet prinsipp, men i selvet.