somrene står i kø
noen sniker og kommer seg alltid først
sommeren i år er allerede glemt
og sommeren i fjor kan jeg heller ikke huske
det eneste jeg vet er at de for lengst er forbi
mens sommeren 1964 rykker stadig nærmere
og åpner sine farger fra et sort fotografi
som jeg lener meg over
jeg er gammel nok til å ha ingen tid å miste
en dag skal somrene stå i omvendt rekkefølge
og den sommeren før jeg ble født
da jeg seilte
med min døde farfar til København
skal snart være min siste