Da legen hadde undersøkt Oda og fått vasket av henne det verste , og plastret flengen i pannen og overbevist dem om hun bare var forslått, men ikke hadde brukket noe, lo og gråt de igjen. - Det var da kjøle til gråtekor, sa legen og så på dem. - Ho Oda klarer seg bra, så di kan hald opp med den grininga no. Den eneste som ikkje griner , er ho Oda , og det var no vel ho som datt og slo seg , veit e ?. Unnskyld , mumlet Maren , midt mellom gråt og latter. Men det har skjedd meir enn at ho Oda datt ned , forstår du. - Ja noko må det no vara. Legen smekket sammen den slitte legekofferten. _ E har alder forstått meg på kvinnfolk , la han tørt til.