Han kan føle en voldsom medlidenhet med det enkelte menneske, som med de mongoloide barna han tar seg av under flukten gjennom Tyskland, og i deres blikk leser han en verdighet som kunne beseire hIstoriens slaktehus; men han er ute av stand til å innrømme sine egne feil. Ikke en eneste gang har han tilkjennegitt ekte anger over utryddelsen av jødene; han kunne ikke begripe at folk han ikke hadde kjent, også var konkrete mennesker.