Bokelskere.no

Gyllen fløt konjakken, ginen skinte som akvamarin og romen var livet selv. Urokkelig satt vi på barkrakkene. Musikken plasket, brystet svulmet, tilværelsen var lys og intens. Glemt var de trøstesløse, ødslige møblerte værelsene som ventet på oss. Glemt var vår fortvilte eksistens. Bardisken var livets kommandobro, og vi seilte brusende inn i fremtiden.