Nå kan du det.
Nå kan du det, nå kan du det, jeg holder ikke nå
Jeg stopper opp, du ruller vekk, og himmelen er blå.
Der sykler du, du sykler nå! Blant lavblokker og stein
i junisol, med vinglefart, og tynne, brune bein.
Jeg står igjen på asfalten, litt andpusten og svett
med merker inni hendene fra ditt bagasjebrett.
Der ruller du så fint avsted, så svinger du, du klarer det og smilet ditt er veldig bredt
alt ble med ett så veldig lett:
En madagskveld, en sykkel og en plastflaske med vann
en jente og en asfaltplass og brennesle og sand
Og ikke visste vi at man kan bli så glad og fri
på en parkeringsplass rett bakom Moltzau trykkeri.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

AvaKirstenBeathe SolbergStig TIngeborg GTor Arne DahlPiippokattaJakob SæthreGjertrud JacobsenEllen E. MartolMarteBente NogvaBjørg Marit TinholtJohn LarsenMorten MüllerEvaTanteMamieGrete AastorpV. HulbackEgil StangelandVannflaskeLeseberta_23Marianne  SkageIngvild SKarin BergToveHarald KIngunn SMathildeHeidi HoltanHelge-Mikal HartvedtOdd HebækRavnLaddenNicolaiMads Leonard Holvikingar hHilde Merete GjessingTove Obrestad WøienSigrid Blytt Tøsdal