Atticus reiste seg og gikk bortover verandagulvet. Da han var ferdig med å granske blåregnen slentret han tilbake til meg.
- For det første, sa han, - hvis du kan lære deg et enkelt knep, Småen, så kan du komme mye bedre ut av det med mange mennesker. Du kan aldri virkelig forstå et menneske før du tenker over tingene fra hans synspunkt . . .
- Far?
- Inntil du kryper i den andres hud og går omkring i den.
(oversatt av Magli Elster)