Lola la de kjøttfulle beina i gryten ett for ett. De falt til bunns og ble dekket av den mørke væsken. "Lammebeina er der ennå," sa hun, "de er bare dekket av sausen så vi ikke kan se dem lenger. Det er det samme med mennesker noen ganger. I årenes løp blir de dekket av sorg og sinne og så mye sårhet at man ikke kan se dem lenger, men de er der fortsatt."