Det er i denne gamle tresengen med utskårne gavler og sengestolper jeg hvert år gjør samme skrekkfylte erfaring når jeg legger meg første kvelden. Det begynner med de iskalde, grove linlakenene, som er hjemmevevde, sier tante Ellen. Kulden i dem er litt fæl når jeg først kryper ned. At lakenene er så ru, så knudrete, liker jeg godt. Det blir litt som å spise riskrem.