Bokelskere.no

Noenogtjue år gammel dro han til London. Instinktivt hadde han allerede lagt seg til vanen med å late som han var noen, for at ingen skulle oppdage hans karakter av "ingenhet"; i London fant han det yrket han var forutbestemt til, som skuespiller, den som står på en scene og spiller at han er en annen, foran et publikum som leker at de tar ham for å være denne andre. De teatralske gjøremålene ga ham en bemerkelsesverdig lykke, kanskje den første han hadde opplevd; men straks den siste replikken hadde høstet bifall, straks den siste døde mannen var båret ut av scenen, senket igjen den forhatte smaken av uvirkelighet seg over ham.