Vi var hjemvendte astronauter i karantenebunkeren og NN spilte Cardigans, jeg åpnet øl etter øl og var den eneste som drakk, hjernen ble fylt av bomull og stemmene deres ble uklare, varme, deflektorskjold mot dødsstjernens stråler, jeg snakket om Jørn i Stavanger, om foreldrene mine, jeg sa at jeg ikke hadde noen planer om å dra og ble nesten lei meg da jeg så hvor glade de ble over å høre det, hvor fort mennesker ble avhengige av hverandre, hvor mye jeg allerede betydde for dem, og inni meg, et sted langt der inne, visste jeg at jeg kom til å få svi for dette, for at jeg gikk på tvers av alt jeg hadde bestemt meg for og åpnet meg opp slik, åpen for alle som ville ha meg. Og i morgen skulle fremtiden komme til Færøyene.