Bucks far, Elmo, en kjempemessig sanktbernhardshund hadde vært dommerens uatskillelige følgesvenn, og Buck gjorde seg umak for å følge i farens fotspor. Han var ikke riktig så stor, veide bare tre-og-sekstikilo - for moren hans, Shep, var en skotsk gjeterhund. Men tre-og-sekstikilo var likevel ikke noen liten vekt og i alle fall nok til at Buck kunne føre seg med virkelig kongelig verdighet. Til det kom også det livet han levde, - gode kår og den respekt han ble møtt med overalt, satte sitt preg.