Dagen etter, da Laurent hadde satt det siste penselstrøk på lerretet, var hele familien enig om at bildet var fabelaktig likt Camille. Portrettet var redselsfullt, hadde en skitten grå farge med svære fiolette flekker hist og her, og Laurent hadde overdrevet Camilles sykelige aniktsfarge så det var nærmest grønt og lignet mest av alt ansiktet til et druknet lik. Dessuten forvrengte den karikerte tegningen så den uhyggelige likheten ble enda mer fremtredende.